Vi sto opp til strålende solskinn, så dermed bestemte vi oss for å ta turen opp til Gaustadtoppen. Vi spiste frokost og smurte med oss niste. D ville gå opp til toppen, mens vi to andre ville ta banen. Sprek som han er, gikk han opp mye raskere enn tiden som det er beregnet at turen skal ta. Dermed fikk ikke vi slappet av i sola så lenge som vi tenkte vi skulle. Vi hadde parkert ved veien, gått en liten bit langs en tursti og funnet oss en plass og sitte.
Vi tok først et lite tog 850 meter rett inn i fjellet. Der måtte vi bytte til banen som skulle ta oss til toppen. Stigningen er på 39 grader. Da vi kom opp, måtte vi ta trappa opp og forbi turisthytta, for å komme til platået. Der hadde vi flott utsikt over1/6 av Norge. For å komme til den høyeste stedet, som er 1883 moh., måtte man gå på toppen av en bratt steinur. D gikk helt bort og han brukte ca. 30 minutter en vei.
Et helikopter fløy opp og ned toppen for å frakte brus, øl, og vaffelrøre. Det ble 40 turer med totalt 40 tonn. Vi ble på toppen i flere timer. Vi beundret utsikten, nøyt sola og så på helikopteret. Vi kom i snakk med en av dem som jobbet der, og han fortalte at de kjørte på ski ned fra toppen om vinteren. Ikke noe for oss.
Vi tok banen ned alle tre. Før vi dro hjem, kjørte vi innom sentrum av Rjukan for å spise is.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar